Håret spiller en stor rolle for hvordan vi oppfatter oss selv og andre. Vårt valg av frisyre er -på samme måte som påkledningen -et signal til omverdenen.
Hårets oppbygning og struktur
Vi har hår alle steder på kroppen -unntatt i håndflatene og under føttene. Hårets form varierer fra tykke, krøllete lokker på hodettil tynne, spinkle kroppshår. Men håret har samme oppbygging og samme vekstsyklus uansett hvor det vokser.
Den synlige delen av håret heter hårskaftet.Men håret har vært underveis lenge før detblir synlig. Det begynner veksten under huden. Hvert enkelt hår er forankret i hårløken, som er den nederste delen av selvehårroten. Hårroten ligger i et poseformet rør, som kalles hårsekken. Hårsekken er en fordypning i huden. Overhuden er bare 0,2mm tykk. Under overhuden ligger lærhuden,hårsekkene går 3-5mm ned i dette hudlaget.
Hårløken er området der håret begynner veksten og sin vei “opp mot lyset”. På bunnen av hver hårsekk stikker papillen opp. Dette er en tapp med en “lue” av spesielle produksjonsceller (fibroblaster ) som sender signaler til cellene i nederst i hårløken slik at disse stadig deler seg. Det er dette som gjør at håret kan vokse, altsåved at cellevev skyves oppover etter hvert som det blir dannet nye celler. Cellene spesialiserer seg og blir så til hår. De cellene som ligger rundt papillen og deler seg i produksjonen av nytt hår kalles ofte vekstlaget eller grolaget. De store papillene har bedre vekstlag enn de små, de gir derfor tykkere og grovere hår enn små papiller. Jo fortere cellene deler seg, desto fortere vokser håret. Det er blodårer som leder inn til papillene. Disse forsyner cellene i vekstfasen med næring, bl.a. aminosyrer som cellene setter sammen til proteiner.
Håret som er nederst i hårsekken er mykt, dette blir stivere etter hvert som detvokser opp gjennom hårsekken. Etter hvert som cellene kommer lenger og lengervekk fra produksjonscellene og ernæringskilden, papillen, omdannes de til et materiale som kalles hardt keratin. Det er dette 95% av håret er laget av -og det erdet samme materialet vi finner i negler og dyrehover. Prosessen heter keratinisering.
Håret vokser ikke hele tiden. Det vokser i faser. Ca. 90 prosent av hodehåret er tilenhver tid i en vekstfase, den anagene fase. I denne perioden, som varer fra to til seks år, vokser hodehåret gjennomsnittlig en centimeter i måneden. De resterende 10 prosent av hodehårene er i en hvilefase, den telogene fase, som vareri to-tre måneder. Når hvilefasen er over, mister man de hvilende hårene. De fallerganske enkelt ut av hårsekken og blir erstattet av nye spirende hår.Det er helt normalt å miste omkring 100 hår hver dag. Alle kjenner til det fra hår ihårbørsten eller i avløpet på badet.
Selve hårskaftet består av tre lag: Skjellaget, fiberlaget og hårmargen. Den ytterste delen av hårskaftet er skjellaget, også kalt kutikula, og består av brede keratinflak som ligger taklagt i flere (5-15) lag. Mønsteret på skjellaget kan variere fra person til person, nesten som fingeravtrykk. Fiberlaget, også kalt korteks , ligger innenfor skjellaget og er bygd opp av keratin. Den innerste delen av hårskaftet er margen, eller medulla , og inneholder runde celler som det ofte er luft i mellom.
Fiberlaget utgjør den vesentlige delen av hårskaftet, og består avavlange celler. Det er disse cellene som bestemmer hårets farge. De inneholder detpigment (melanin) som er avgjørende for om vi blir lyshåret, mørkhåret, rødhåretosv. Jo mer melanin, desto mørkere hår. Lys-og rødhårede mennesker har relativt lite melanin. 
Hårskaftets form bestemmer mengden avkrøller i håret. Et krøllet hårstrå er nesten flatt i tverrsnitt. Et glatt hårstråer nesten rundt i tverrsnitt. Hårets form er arvelig betinget.
I huden ved siden av hårsekkene sitter det talgkjertler som munner ut i hårsekkene. De tilfører håret det nødvendige fettstoff og holder det bløtt.Etter hvert som håret vokser gjennom hårsekken hvor veggene blir det smurt av talg. Talg inneholder fettstoffer og fettsyrer og er svakt sur. Det er derfor håret får en naturlig surhetsgrad eller pH-verdi. Denne ligger mellom 5 og 6. Når vi vasker håret med sjampo eller utsetter det for andre kjemikalier vil detfå samme surhetsgrad som løsningen rundt det har. Derfor vaskes håret ofte med en sur løsning til slutt (f.eksbalsam) slik at skjellene skal legge segtett sammen. Dette får håret til å se blankt ut etter behandling.Ved kjertlene finnes det noen meget småmuskelgrupper som kalles hårmuskler. Det er disse musklene som gir oss gåsehud og i bokstavelig forstand får håret til å reise seg når vi fryser eller blir skremt.
Hårtap
Hårtap kan skyldes fysisk skade av håret eller hårsekkene, men er oftere et resultat av forandringer i den naturlige vekst syklusen til håret. I noen tilfeller av hårtap er veksten forstyrret av en forbigående situasjon, for eksempel en kjemisk ubalanse eller stress. 95% av tilfellene av hårtap hos både menn og kvinner har imidlertid en genetisk årsak.
Den mest utbredte formen for hårtap er vanlig skallethet, androgen alopecia . Hårsekkene i de områdene som er disponert for å bli skallete har en arveligfølsomhet overfor en av kroppens normalt forekommende kjemiske forbindelser.Den heter dihydrotestosteron (DHT), og omdannes fra testosteron i huden. Uten at man med sikkerhet kan si hvorfor, vet man at genetisk følsomme hårsekker skrumper inn når de utsettes for DHT.
Etter hvert som hårsekkene blir mindre, blir hårets vekstfase kortere og hvilefasen lengre. Hårene blir lysere, kortere og mindre rotfaste, og de slutter å vokse.
Vanlig skallethet kan ramme både menn og kvinner. Den arvelige disposisjonenkommer like gjerne fra farens som fra morens side. Vanlig skallethet forekommerimidlertid hyppigst hos menn.
Midlertidig hårtap kan komme av at kroppen utsettes for et eller annet sjokk, somf.eks. ekstremt stress, alvorlige infeksjoner, hormonforstyrrelser, tungmetaller, faste, opphold i inntak av p-piller, barnefødsel, forstyrrelse i skjoldkjertelens funksjon (rammer særlig kvinner), immunologiske forstyrrelser eller sterke medisiner (særlig kjemoterapi ved kreft, men også blodfortynnende medisiner, noen blodtrykksmedisiner og betennelseshemmende midler). Videre kan alvorlig sykdom, vanligvis fulgt av høy feber, forårsake midlertidig hårtap. Dårligkosthold, skader av frie radikaler og mangel på antioksidanter kan også spille enrolle. Kvinner blir dessuten ofte noe tynnere i håret under og etter overgangsalderen.
Hårsekkene kan også ødelegges permanent av arrvev etter forbrenninger, alvorlige sopp-eller bakterieinfeksjoner i hodebunnen, stråleterapi eller hudsykdommer.Skader kan dessuten oppstå etter lang tids bruk av hårstylingsprodukter og kjemiskbehandling i form av hårfarging eller permanent.
Kollagen hydrolysat og fornyet hårvekst.
Fra tredje avsnitt: ”På bunnen av hver hårsekk stikker papillen opp. Dette er en tapp med en “lue” av spesielle produksjonsceller (fibroblaster) som sender signaler til cellene i nederst i hårløken slik at disse stadig deler seg. Det er dette som gjør at håret kan vokse, altså ved at cellevev skyves oppover etter hvert somdet blir dannet nye celler.”
Inntak av kollagen hydrolysat (Marine Matrix) er påvist i flere kliniske studier åkunne fremheve økt og stryket hårvekst. Mekanismen for dette kan forklares kroppens egne produksjonsceller, fibroblastene. 
”Produksjonssenteret” for ny hårvekst ligger som forklart ovenfor altså i papillaen, som er dannet av fibroblaster som sender signaler til cellene over slik at de deler seg og håret vokser. Fibroblaster i kroppen har to hovedfunksjoner – produksjon ogorganisering av bindevev (kollagen), ogkommunikasjon med andre celler vha signaloverføring.Kollagen hydrolysat er påvist å øke kroppens dannelse av fibroblaster, ogøker på den måten også produksjon avkollagen i bindevevet i huden. I tillegg spiller altså fibroblaster en megetsentral rolle også i hårvekst ved at desender signaler om økt celledeling i hårroten. De store papillene har bedre vekstlag enn de små, de gir derfor tykkere og grovere hår enn små papillaer. Jo fortere cellene i hårroten deler seg, desto fortere vokser håret.
